ingenlimits.net

Fri handel av varer – kjøp og salg av bil på tvers av landegrensene.

Fri handel av varer – kjøp og salg av bil på tvers av landegrensene.
Jeg snakket nylig med en svensk bekjent. Han bor i Oslo, jobber i Oslo og har norsk frue med barn sammen.
Selv kjører han svenskregistrert bil – da det, som alle vet, er utrolig mindre kostbart for han. Her er det og noen regler jeg ikke skal gå inn i dybden på, men om han følger de eller ikke, han slipper enkelt unna.

Senhøsten 2008 importerte han en bil i fra USA. Rustfri, fin – ganske ny – og ikke minst billig bil. Totalt betalte han under 100’000,- SEK, for bilen som ville kostet nesten 400’000,- NOK her på berget. Når han så skulle selge denne bilen, kunne han legge den ut på et gigantisk europeisk nettmarked hvor det bugner over av kjøretøy fra omtrent alle Europas land. Her foregår det da et massivt bruktmarked på tvers av landegrensene. Her kan alle europeiske borgere nyte godt av muligheten for å hente 100% valgfri bil i fra hvilket som helst land innenfor Europa. Mulighetene for enkeltpersoner å selge bilene sine på dette massive markedet med flere titalls millioner muligheter for å finne den “rette kjøperen”.
Bilen til min svenske bekjent gikk for det samme som han hadde gitt for den til en fornøyd eier i Polen.
I Norge derimot. Her har vi muligheten til å bli en del av dette enorme markedet når man skal kjøpe et kjøretøy.
Selvfølgelig på bekostning av registreringsavgifter høyere enn bilens nettopris.
Hva nå når en nordmann skal selge sitt kjøretøy?
Vi er så heldige at pga. denne flotte engangsavgiften, så vil ingen person fra utlandet kjøpe våre kjøretøy, da prisen for dem blir gjerne det 3-dobbelte av tilsvarende eller bedre biler ellers i det europeiske markedet.
I tillegg vil ingen nordmann selge sitt kjøretøy til utlandet, da om de skal matche prisen ellers i omverdenen vil gå på et stort tap.
Personlig har jeg en USA importert Audi A4 Cabriolet. Denne kostet knappe hundre tusen kroner i Texas på tidspunktet den ble handlet inn, og kom på nærmere 270’000,- norske kroner ferdig registrert i Norge.
116’500,- av disse er avgifter minus moms rett i lommen på den norske stat.
Ikke er det heller mulig for meg å treffe en målgruppe på mer enn 4.7 millioner mennesker, minus alle de som ikke kan eller har lov til å kjøre bil minus de som ikke vil ha dene typen bil. Men andre ord, jeg har en temmelig liten målgruppe jeg må treffe for å bli kvitt mitt kjøretøy.
Ikke er det mulig å selge min bil til “normale europeiske” priser, og da få et fradrag i forhold til tid bilen har vært registrert i Norge. Når engangsavgift er betalt, så blir ingen ting tilbakebetalt.
Dette er ikke riktig politikk i en verden slik den er i dag, og blir i fremtiden. Globalisering er et faktum, og dette gjelder ikke bare nyheter og annen informasjon. Her må våre (stikkord:) folkevalgte vise at de er medvillige til å hjelpe sin nasjons borgere. På lang sikt tror jeg en slik fri handel vil stimulere kjøp og salg av nyere biler.
Alternativt om avgiften for registrering av bil fjernes her på berget, men at momsen beholdes, og ikke tilbakebetales. Det gjør ikke tapet så stort, og mange vil kjøre bedre biler, bytte biler oftere og momsen vil likevel komme staten til gode.
Fri handel, uten forskjellsbehandling er stikkordet.
Skal ikke gå inn på dette nå, men dersom Norge er et land som ikke er med i EU, men likevel velger å tviholde på særnorske regler som ikke er til fordeler for oss + skylder på at vi er pålagt av EU å tilrettelegge for andre regler (som som oftest er av samme kaliber; ikke til fordeler for folket) besluttet av EU at vi må ha, så kommer vi aldri til å bli en salgspartner i utlandet som stimulerer rullering av økonomien.
Jeg ønsker å få til et regelskifte som gjør det mulig for meg å selge min bil på det globale markedet uten å lide groteskt økonomisk av den grunn.

Jeg snakket nylig med en svensk bekjent. Han bor i Oslo, jobber i Oslo og har norsk frue med barn sammen.

Selv kjører han svenskregistrert bil – da det, som alle vet, er utrolig mindre kostbart for han. Her er det og noen regler jeg ikke skal gå inn i dybden på, men om han følger de eller ikke, han slipper enkelt unna.

Bilbilde av Audien min

Senhøsten 2008 importerte han en bil i fra USA. Rustfri, fin – ganske ny – og ikke minst billig bil. Totalt betalte han under 100’000,- SEK, for bilen som ville kostet nesten 400’000,- NOK her på berget. Når han så skulle selge denne bilen, kunne han legge den ut på et gigantisk europeisk nettmarked hvor det bugner over av kjøretøy fra omtrent alle Europas land. Her foregår det da et massivt bruktmarked på tvers av landegrensene. Her kan alle europeiske borgere nyte godt av muligheten for å hente 100% valgfri bil i fra hvilket som helst land innenfor Europa. Mulighetene for enkeltpersoner å selge bilene sine på dette massive markedet med flere titalls millioner muligheter for å finne den “rette kjøperen”.

Bilen til min svenske bekjent gikk for det samme som han hadde gitt for den til en fornøyd eier i Polen.

I Norge derimot. Her har vi muligheten til å bli en del av dette enorme markedet når man skal kjøpe et kjøretøy.

Selvfølgelig på bekostning av registreringsavgifter høyere enn bilens nettopris.

Hva nå når en nordmann skal selge sitt kjøretøy?

Vi er så heldige at pga. denne flotte engangsavgiften, så vil ingen person fra utlandet kjøpe våre kjøretøy, da prisen for dem blir gjerne det 3-dobbelte av tilsvarende eller bedre biler ellers i det europeiske markedet.

I tillegg vil ingen nordmann selge sitt kjøretøy til utlandet, da om de skal matche prisen ellers i omverdenen vil gå på et stort tap.

Personlig har jeg en USA importert Audi A4 Cabriolet. Denne kostet knappe hundre tusen kroner i Texas på tidspunktet den ble handlet inn, og kom på nærmere 270’000,- norske kroner ferdig registrert i Norge.

116’500,- av disse er avgifter minus moms rett i lommen på den norske stat.

Ikke er det heller mulig for meg å treffe en målgruppe på mer enn 4.7 millioner mennesker, minus alle de som ikke kan eller har lov til å kjøre bil minus de som ikke vil ha dene typen bil. Men andre ord, jeg har en temmelig liten målgruppe jeg må treffe for å bli kvitt mitt kjøretøy.

Ikke er det mulig å selge min bil til “normale europeiske” priser, og da få et fradrag i forhold til tid bilen har vært registrert i Norge. Når engangsavgift er betalt, så blir ingen ting tilbakebetalt.

Dette er ikke riktig politikk i en verden slik den er i dag, og blir i fremtiden. Globalisering er et faktum, og dette gjelder ikke bare nyheter og annen informasjon. Her må våre (stikkord:) folkevalgte vise at de er medvillige til å hjelpe sin nasjons borgere. På lang sikt tror jeg en slik fri handel vil stimulere kjøp og salg av nyere biler.

Alternativt om avgiften for registrering av bil fjernes her på berget, men at momsen beholdes, og ikke tilbakebetales. Det gjør ikke tapet så stort, og mange vil kjøre bedre biler, bytte biler oftere og momsen vil likevel komme staten til gode.

Fri handel, uten forskjellsbehandling er stikkordet.

Skal ikke gå inn på dette nå, men dersom Norge er et land som ikke er med i EU, men likevel velger å tviholde på særnorske regler som ikke er til fordeler for oss + skylder på at vi er pålagt av EU å tilrettelegge for andre regler (som som oftest er av samme kaliber; ikke til fordeler for folket) besluttet av EU at vi må ha, så kommer vi aldri til å bli en salgspartner i utlandet som stimulerer rullering av økonomien.

Jeg ønsker å få til et regelskifte som gjør det mulig for meg å selge min bil på det globale markedet uten å lide groteskt økonomisk av den grunn.

Henviser til at i Danmark er dette fullt mulig, dog deres engangavgift normalt sett er høyere enn våres.

Min bil er til salgs, btw…

Liker du dette? Del det med andre!
posted by Robin Alexander in Bil,Lifeblog,Samfunn og kritikk! and have No Comments

Place your comment

You must be logged in to post a comment.